- Ikke ta med barna på voksenfest

Kommuneoverlegen oppfordrer til måtehold.

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

hva forsøkte du å finne?


Kommuneoverlegen

Vi tar ikke med oss barna på fest, så hvorfor gjør vi dette når det er høytid og juleferie, spør kommuneoverlege Vegard Nilsen.

Juletiden er først og fremst for barna, og vi alle ønsker å gjøre så godt vi kan for at barna skal oppleve en magisk og hyggelig julefeiring. Tall fra Vinmonopolet viser derimot at dette er den tiden av året hvor vi handler mest alkohol.

- I hvert tiende hus i Søgne drikkes det så mye at det går ut over barna og familien. I hver skoleklasse er det to til tre barn som kommer fra hjem med et skadelig alkoholkonsum. Jeg ønsker at vi blir flinkere til å se jula med barneøyne og barn ønsker ikke at foreldrene drikker. De merker faktisk at de voksne endrer atferd mye fortere enn vi tror, sier Nilsen.

Mange tenker sikkert at det passer bra med litt juleøl til maten og en akevitt til kaffen. Det er jo på en måte en del av tradisjonen og noe man er vant til, og kanskje til og med forventer. Men det kan lønne seg å vise måtehold, kanskje ekstra viktig i den tiden vi går i møte nå.

- Juletiden bør planlegges etter barnas interesser. Legg opp til aktiviteter som barna synes er gøy. Den beste gaven vi kan gi våre barn er å være med på aking, ski og skøyter, delta i barnas jul og droppe den turen innom Vinmonopolet. Alle barn synes det er gøy når foreldrene er tilstede og med på morsomme aktiviteter, sier Nilsen.

Ifølge kommuneoverlegen tror de fleste at de selv har god kontroll på alkoholforbruket, men som han sier; det er stort sett de rundt deg det går ut over.

- De fleste mener selv at de har god kontroll og det er vanskelig for folk å innrømme at de har et problematisk forhold til alkohol. Folk kan tenke at alkoholbruken kun skader egen kropp, men forskningen viser skadene er større for dem som står deg nærmest. Vi bør absolutt gjøre det vi kan for å få ned forbruket spesielt med tanke på barna og familien som påføres de største skadene, sier Nilsen.

Han mener vi bør se til det flotte arbeidet som er gjort på Island for å få ned alkoholbruken i befolkningen, men spesielt blant de unge.

- Island satt i gang en rekke tiltak på 90-tallet for å få bukt på et voksende problem med alkohol og rus blant de unge. De styrket nettverket mellom foreldre og barn. Innførte «portforbud» etter klokken 22.00 og lot alle barn få tilgang til 2-3 gratisaktiviteter som for eksempel fotball og håndball. Resultatet ble at barn og foreldre doblet tiden de var sammen. Fra å være en av de verste i klassen ble de best fordi de ville gjøre noe med problemet i samfunnet. De som var barn og unge på 90-tallet er nå de samme islendingene som nå imponerer med utrolige idrettsprestasjoner ute i verden, sier Nilsen.  

Ledende helsesøster

- Vi oppfordrer folk som har barn til å snakke med hverandre om alkohol og hvordan de tror det påvirker barna. Jeg mener det er viktig at vi blir flinkere til å prate om sånne tema i hverdagen slik at man har bevissthet rundt dette, sier ledende helsesøster Jorunn Bjørkkjær.

Helsestasjonen bruker mye tid på forebygging og på å gi informasjon til foreldre. Det er mye fokus på å informere om skadene alkohol kan gjøre på fosteret og hvordan alkohol kan gå over i morsmelk.  

- Når barna vokser opp er det også viktig å vite hva alkohol kan gjøre med et barn. Barn er veldig sensitive og vare på forandringer hos foreldrene og barna kan føle seg utrygge hvis de merker at for eksempel stemmen til mamma eller pappa endrer seg, sier Bjørkkjær.

Hun forteller at det er mange barn som gruer seg til jul fordi de har erfart at mamma og pappa endrer seg når det er alkohol inne i bildet.

- Selv en endring som innebærer uhemmet skryt eller annen atferd som i utgangspunktet er positiv kan slå feil ut for barna når personer er påvirket av alkohol. De færreste av oss sier til barnevakten at de kan ta seg noen glass mens de skal passe barna våre. Så hvorfor tenker vi at det er greit at vi selv kan ta noen glass når vi har barna hjemme? Det er en stor økning i pågangen til de forskjellige hjelpetelefonene som finnes i juletida. Vi lærer ofte barna våre at de skal si fra til en voksen hvis det er noe galt, eller hvis barna føler seg utrygge, men hvem skal barna si fra til når det er juleferie og problemet ligger hos foreldrene som drikker for mye? Vi er tjent med at vi løfter opp diskusjonen og reflekterer over hvordan vi kan hjelpe barna og begrense skadene, sier Bjørkkjær.

Eksempelet fra Island

De som i liten grad brukte rusmidler, delte visse karakteristikker:

- De drev aktivt med organiserte fritidsaktiviteter.

- De tilbrakte mer tid med foreldre per uke.

- De følte seg sett på skolen.

- De tilbrakte ikke kveldene utendørs.

Fakta (fra Kommuneoverlegen og Folkehelseinstituttet)

- Vi drikker i snitt 8 liter ren alkohol i året. Dette tilsvarer rundt en halvliter med øl om dagen.

- Vi har et alkoholkonsum som er relativt lavt sammenliknet med andre land i Europa, men bruken er økende.

- Vi drikker syv ganger så mye vin som vi gjorde i 1970.

- 2 av 3 med depresjon søker ikke hjelp – eller blir ikke fanget opp av helsepersonell.

- 4 av 5 med angst søker ikke hjelp – eller blir ikke fanget opp av helsepersonell.

- 9 av 10 med alkoholmisbruk søker ikke hjelp – eller blir ikke fanget opp av helsepersonell.      


Publisert: 07.12.2018 13:30
Sist endret: 07.12.2018 13:37