Brygger og mudring

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

hva forsøkte du å finne?


Brygger

Utvidelse av eksisterende, og etablering av nye adkomstbrygger er som hovedregel ikke tillatt, men kommunen vurderer dispensasjoner der tiltaket fører til en forbedring.

Det kan for eksempel være samling av flere enkeltbrygger til ett fellesanlegg. I tillegg til søknad om dispensasjon, kreves vanlig søknad om byggetillatelse.

Mange steder er det registrert verneverdig natur. På slike steder tillater vi normalt ikke utvidelser av bryggeanlegg eller mudring.

Mer informasjon om verneverdige marine naturtyper finner du på Miljødirektoratets nettsider.

Mudring og plan- og bygningsloven

Mudring og dumping kan være søknadspliktig i henhold til plan- og bygningsloven. Søknadsprosessen skal håndteres av en profesjonell aktør som får innvilget ansvarsrett som "ansvarlig søker". Dette kan være en arkitekt, ingeniør, byggmester eller lignende.

Mudring og dumping må avklares i forhold til arealplanen for området (reguleringsplan eller kommuneplan). Dersom mudringen skal skje i et område som er avsatt til natur, friluftsliv eller lignende må det søkes om dispensasjon fra planformålet. En søknad om dispensasjon sendes kommunen før eller samtidig med vanlig byggesøknad.

Søknad om mudring skal behandles av Fylkesmannen før den tas til behandling av kommunen.

Krav til innhold i en søknad om dispensasjon
Søknaden om dispensasjon behandles av kommunen. Kommunen sender søknaden på høring til blant annet fylkeskommunen og fylkesmannens miljøvernavdeling. Dette avklarer for eksempel hvordan hensyn skal tas til kulturminner eller verneverdig natur.

Dersom kommunen innvilger dispensasjon kan det settes vilkår til tillatelsen. I utmarksområder vil det for eksempel settes vilkår rundt gjennomføringen av anleggsarbeidet slik at dette skjer på en mest mulig skånsom måte med hensyn til terreng og vegetasjon. Dette gjøres for å ivareta viktige kvaliteter knyttet til natur, friluftsliv og kulturminner.

Etter at anlegget er avklart i forhold til arealplan, kan søknaden om tillatelse til tiltak (selve byggesøknaden) behandles. Det må være et profesjonelt foretak som søker om ansvarsrett for de ulike ansvarsområder.

Dersom det er hentet inn tillatelse fra andre myndigheter, f eks Havnevesenet, Fylkesmannens miljøvernavdeling eller Sjøfartsmuseet, må dette legges ved søknaden om byggetillatelse.

Ålegress og bløtbunnområder

Utvidelser av brygger og etablering av sjøledninger bør unngås det er registrert viktige marine naturtyper som f. eks ålegress og bløtbunnsområder.

Ålegress

Ålegress er en av svært få marine blomsterplanter. I Norge finnes det to arter ålegress, vanlig ålegress (Zostera marina) og dvergålegress (Zostera noltii). Ålegress vokser på sand- eller mudderbunn i grunne områder, hvor det kan danne store undervannsenger.

Naturtypen er vanligst i beskyttede og middels eksponerte områder. Ålegress skiller seg ut fra makroalger (tang og tare) ved at de har et rotsystem i bunnsedimentet som benyttes for næringsopptak og for å holde planten fast.

De forekommer på sand- eller mudderbunn fra relativt eksponerte områder til mer beskyttede områder. Ålegress vokser normalt i grunne områder ned til 2-5 meters dybde (men kan også vokse dypere) og på flat bunn opp mot 10° helningsvinkel.

Ålegressengene er svært verdifulle. De er svært produktive og regnes som viktige marine økosystemer på verdensbasis. Plantene renser vannet ved å binde næringsstoffer og sedimentene. De tar også opp karbondioksid (CO2) fra vannet og fører oksygen (O2) ned i sedimentene. I tillegg er ålegressengene en naturtype som inneholder mange arter og samfunn.

Ålegressengene er derfor viktige for det biologiske mangfoldet. Mange små dyr som tanglus, tanglopper, børstemark, krepsdyr, snegl, muslinger, mosdyr og svamper finnes her. Ålegressengene er derfor også viktige for fisk på leting etter mat. Når plantene i tillegg gir viktige skjuleplasser er ålegressengene gode oppvekstområder for fisk.

Ålegressengene er på retur i store deler av verden. Trusselbildet er trolig sammensatt, hvor både overgjødsling av kystvannet, høyere havtemperatur, tilslamming (nedsatt sikt/lystilgang), overfiske og direkte inngrep påvirker i negativ retning. Ålegressengenes evne til restituering etter inngrep er trolig dårlig, noe som gjør dem svært sårbare.

Bløtbunnsområder

Bløtbunnsområder i strandsonen utgjør viktige beiteområder for fugl og fisk. De kan også være viktige rasteplasser for trekkfugl. Et stort antall arter er å finne i bløtbunnsområder i strandsonen og produksjonen i vannmassene kan være høy. Disse utgjør en viktig del av næringskjeden.

Vanlige arter er fjæremark, sandmusling, knivskjell, hjertemusling, pelikanfotsnegl, tårnsnegl, sjøstjerner og sjøpinnsvin. Flere av artene lever nedgravd og områdene kan ofte se livløse ut. Bløtbunnsarter er i hovedsak stasjonære og påvirkes av faktorer direkte på de stedene de befinner seg. Naturtypen er derfor også en viktig miljøindikator.

De grunne partiene varmes opp tidlig på året og mange av de biologiske prosessene starter dermed tidligere. Dette gjør slike områder verdifulle for en rekke arter, blant annet for fugler og fisk på næringssøk om våren.

Inngrep som oppmudring, hindring av vanngjennomstrømningen ved bygging av moloer og fylling av gruntvannsområder vil kunne endre produktiviteten i bløtbunnsområder.

 

Forurensningsforskriften (ekstern lenke)


Publisert: 18.12.2015 15:12
Sist endret: 18.12.2015 15:14