Kulturminner

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

hva forsøkte du å finne?


Hva er kulturminner?

Kulturminner er spor etter menneskers liv og arbeid gjennom tidene. Kulturminner er viktig å ta vare på og formidle. Dette gjør Søgne kommune blant annet gjennom drift av Søgne bygdemuseum, diverse utstillinger og støtte til kulturhistoriske prosjekt som vedlikehold, skilting og arrangement. I samarbeid med frivillige og andre offentlige instanser legger vi til rette for bevaring og formidling av kulturhistorisk viktige bygninger, miljø og gjenstander.

Søgne gamle kirke

Søgne gamle kirke (Gamlekjerka) fra ca. 1640 er kanskje den største severdigheten i Søgne kommune. Skriftlige kilder fra 1344 nevner prest og prestegård på gården Søgne, så trolig har det vært en enda eldre kirke her.  Søgne gamle kirke er en langkirke. Kirkeskipet sies å være en av landets eldste bygninger i bindingsverk. Kirka har rike vegg- og takdekorasjoner fra 1600-1700-årene, kor bygget i 1643, renessanse altertavle fra 1665, galleri fra 1726, sakristi fra 1743 og nåværende våpenhus og tårn ca 1760. I 1833 ble alt innvendig overmalt med "blaagraa Oliefarve" og siden med hvitt. I årene 1954-1957 ble overmalingene fjernet og dekorasjonene restaurert.

Rett utenfor sakristiet, på nordsida av kirken, ligger Mathilde Bjørnson begravd. Hun var søster til Bjørnstjerne og døde 26.06.1865. Dikteren har minnet henne med et vakkert gravmæle: "Hun holdt den lange uge i sygdoms trængsel ud, gik saa en søndags morgen sin kirkegang til Gud."

Bak kirken er det reist en gravstein til minne om Syvert Amundsen Eeg fra Søgne som møtte som valgt utsending på Eidsvoll i 1814.

Søgne gamle prestegård

Peder Bjørnson, far til dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnson, var prest i Søgne fra 1853 til 1869. Bjørnstjerne besøkte foreldrene flere ganger. Da bodde han på prestegården og arbeidet med flere av sine bøker her. I 1858 ble Bjørnstjerne viet til Karoline i Søgne gamle kirke. I hagen sør for prestegården står en byste av Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) laget av billedhogger Torje Leland fra Vigmostad i 1932. På sommeren blir det arrangert Bjørnsonvandringer som tar det fra prestegården til Søgne gamle kirke.

På tunet utenfor prestegården står en ca. to meter høy runestein med følgende tekst: "Øyvind reiste denne stein etter Gunnvald, sin sønn". Midtveis mellom prestegården og gamlekirka ligger det en fin rekonstruert grav fra Monan på Klepland. Beskrivelsen sier at den er fra folkevandringstiden, 400 - 600 e.Kr.  Ved siden av prestegården ligger Søgne videregående skole, tidligere Vest-Agder landbruksskole, som ble etablert her i 1895. Hagen rundt prestegården er også verd et besøk.

Søgne bygdemuseum

Søgne bygdemuseum ligger ved Lundeveien på Lunde, rett ovenfor Søgne hovedkirke. Bygdemuseet består av tre tilflyttede bygninger: Våningshus, stabbur og kvern. Samlingen omfatter omkring 700 gjenstander som forteller om arbeidsliv og det gamle bondesamfunnet i Søgne. Gjenstander fra samlingen er også utstilt på Søgne gamle prestegård.

Steinalderutstilling

Utstillingen «Soloppgang - de første menneskene på Agder» på Søgne gamle prestegård viser spennende steinalderfunn fra flere steder på Agder. Navnet viser til navnet som ble gitt steinalder kvinnen det ble funnet en hodeskalle av i Søgnes skjærgård. Hun fikk kallenavnet Sol og viste seg å være nærmere 9.000 år gammel.

I utstillingen vises det også tre filmer, og det presenteres rundt 50 autentiske funn. Deriblant ryggvirvelen til en diger blåhval som er over 12.000 år gammel. Ryggvirvelen ble funnet på Langenes.

Landbruksutstilling

Utstillingen «Spade og plog» på Søgne gamle prestegård følger bondens arbeid gjennom et år fra våren, via sommer og høst, til vinter. Med utgangspunkt i landbruk og gårdsdrift forteller utstillingen om noe av det som bidro til ”det store hamskiftet” på 1800 tallet, og hvordan utviklinga ble videreført på 1900 tallet.

Biber ubåten

Hitlers hemmelige våpen, ubåten som fikk navnet Biber (tysk for bever) er i en fjellhule ved Søgne gamle prestegård. I 1944 ble 15 ubåter sendt til Stølsvigen på Hisøya ved Arendal, og 14 ble midlertidig plassert i brakker på Tangvall i Søgne. Ubåtene var utstyrt med to kraftige torpedoer på hver side og hensikten med å stasjonere dem i Søgne og på Hisøya, var å bruke dem mot allierte skip som de regnet med ville komme. Da freden kom, 8. mai 1945, ble de imidlertid overtatt av Direktoratet for fiendtlig eiendom. Ubåtene ble ribbet for utstyr og dumpet. I 2003 ble tomten gravet ut og seks ubåter ble funnet. Søgne kommune fikk lov av Forsvarsmuseet å beholde en. Ubåten er delvis restaurert og er en kuriositet i verdensklasse,  og Hitlers hemmelige våpen i Søgne.

Helgøya kystfort

Kystfortet ble anlagt av tyskerne under okkupasjonen 1940-45. Fortet er unikt og er avgjort verd et besøk. Hensikten med anlegget var å sperre av Høllefjorden mot alliert invasjon og å beskytte kysttrafikken og den vestlige innseilingen til Kristiansand. Fortet bar i sin tid navnet "Norges lille Gibraltar". Store deler av toppen av Helgøya er uthult. Ca. 150 tyskere bemannet fortet med fire 10,5 cm kyst-artillerikanoner med en rekkevidde på ca. 12 km, maskinkanoner, bombekastere, flammekastere, mitraljøser og maskingevær, og dessuten radar, lyskastere og røykanlegg. På området var det 31 bygninger i tre og 26 skuddsikre steinbunkere.

Fortet ble nedlagt i 1945. Alle bygninger ble revet, utstyret fjernet og anleggene forsøkt visket ut i perioden fram til 1970-tallet. I 1987 startet Forsvarshistorisk Forening i Kristiansandsregionen restaurering av anlegget. Bl a er flere 10,5 cm M/13 Schneiderkanoner satt på plass. Forsvarsstillinger, løpegraver og tunneler i er sikret og utbedret, slik at området er lett tilgjengelig.

Den beste måten å besøke kystfortet på, er med båt til brygga i Olavsundet eller til Tyskerbrygga i Kilen på øyas østside. Her er det satt opp info-tavler med kart og flerspråklig tekst.

Høllen Båtruter trafikkerer strekningen Høllen - Ny-Hellesund flere ganger daglig. Si du skal til kystfortet, så setter de deg i land på rett sted og henter deg på en senere rundtur. Husk godt fottøy og lommelykt hvis du vil inn i anlegget.

Kleppland fornminnepark

Kleppland fornminnepark ligger nord for E39 i Søgne. Kleppland var i middelalderen et sentralt sted i denne delen av fylket. Her lå blant annet tingstedet for Kleppland skipreide. På gården er, det som etter tradisjon var selve tingstedet, bevart. I tilknytning til dette området ligger dessuten gravminnet Tingsteinen og flere bautasteiner.

Ny-Hellesund

Ny-Hellesund er en vernet uthavn med bebyggelse tilbake til 1700-tallet. Mange kunstnere kan knyttes til øygruppa. I begynnelsen av august 1800 laget briten John William Edy tegninger herfra. Maleren Hans Gude (1825-1903) var her i 1872 og i 1885 malte Amaldus Nielsen (1838-1932) blant annet Morgen ved Ny-Hellesund, som i dag henger i Nasjonalgalleriet i Oslo.

 I 1917 fikk forfatteren Vilhelm Krag (1871-1933) Havbugta i gave av gode venner. Han bodde her store deler av året og døde her 10. juli 1933. Flere diktervenner besøkte ham her. I 1935 besøkte Nordahl Grieg Havbugta og i 1936 Arnulf Øverland.

Ny-Hellesund var tidligere et sentralt sted for skipstrafikken langs kysten og hadde offentlig losstasjon (fra 1721), tollstasjon (fra 1796), Kongelig priviligert gjestgiveri (fra 1690) og et yrende liv. Opptil 60-70 skip kunne ligge fortøyd i sundet. I tidsrommet 1850-1900 var det omkring 100 fastboende med bl a skole, butikk, postkontor og tollbod. I dag er det 15 fastboende. Siste butikk ble nedlagt i 1960, skolen og tollstasjonen i 1963, losstasjonen i 1965 og postkontoret i 1979, mens skipsverftet på Kapelløya holdt ut helt til 2008. Det åpnet på nytt i 2013 under navnet Verftet, som et moderne gjestgiveri for overnatting, ferie, konferanser og selskaper med en Bølgen&Moi-restaurant.

Mellom Kapelløya og Helgøya er det et smalt sund, Olavsundet. Det går sagn om at da kong Olav den hellige engang under flukt satte kursen inn mot Hellesund, så delte fjellet seg. Han slapp inn, ute av syne for fienden. I sundet kan du se kongens profil i fjellveggen. Senere har flere kongelige besøkt stedet, noe monogrammene i gull i fjellveggen vitner om.

Bygdeborg

På Villehei på østsida av Tjomsevannet, ca. 1,5 km nord for kirka, er det rester etter en bygdeborg fra folkevandringstida (400-600 e.Kr.) Veien til bygdeborga er skiltet fra veikrysset nord for Søgne gamle kirke.


Publisert: 04.02.2016 10:14
Sist endret: 04.02.2016 10:32